Hjem

NFF presenterer i disse dager en ny skoleringsplan for ungdomsfotballen.
Tolv angrepstema, tredve økter med både idealbilder, øvelser i tekst og bilder, organiseringsforslag, samt læringsmomenter ligger nå inne på Treningsøkta.no.

Et utvidet øvelsesbibliotek gjør også sitt til at enhver trener nå – i enda større grad enn før - kan designe sine økter mot sin målgruppe: sine spillere og sine spillernes ståsted.

For klubber, trenere og spillere håper vi dette vil være et viktig bidrag i fotballhverdagen.

I tillegg har vi forbedret brukervennligheten i Treningsøkta.no. Om treneren ønsker det – er han eller hun kun et tastetrykk unna NFFs skoleringsplaner.

Fra smalt til brei fokus.
Skoleringsplan 6 – 12 år – uavhengig av tema – er bygger opp etter malen:

- Sjef over ballen

- Spille med og mot

- Smålagsspill

- Scoringstrening.

Ut ifra alder og modning gjør vi både øktene og øvelsene mer komplekse – fra «Sjef over ballen – øvelser» til mer spillsentrerte økter.

Sammenligner vi oss med «konkurrerende nasjoner» kan vi stadfeste at våre unge gutter og jenter pr. dato IKKE ligger tilbake i utviklingen av de individuelle ferdighetene. Den nye kunstgressgenerasjonen har med både kvalitet og kvantitet «tatt igjen» våre motstandere på dette feltet. All ære til spillere, trenere og klubber. Påstanden om at andre nasjoner er «så mye mer teknisk enn oss» kan vi nå legge «død».

Nå har det seg ofte slik at et for stort fokus på, eller trender mot et område ofte har en tendens til å forkludre en helhet.

En observasjon av fokus og nivå i seine barne- og tidlige ungdomsklasser viser stor framgang på de individuelle ferdighetene - dog på bekostning av samhandling og fokus på spillets ide.

Vi har fått for mange spillere med «cola - cola skjerm», samtidig som de og mange trenere trur at fotball er tv- repetisjoner, highlights og champagne - fotball.

Fotball er som livet ellers: mest hverdager. Terping på samhandling i spillsituasjoner: en evigvarende spill - motspill greie der det laget som har den kjappeste aksjon - reaksjon – får størst utvikling og over tid går seirende ut av kampen. Så er det om å gjøre og ikke gå i samme fella – som idretten og samfunnet ofte gjør. Ett fokus har en tendens til å overskygge ett annet.
Eller: fokus på et område overskygger HELHETEN.

Ballfører er dønn avhengige av oss andre på banen.

For å lykkes med et godt pasningsspill i et lag er ballfører (1A) avhengig av hjelp fra både spiller som er nærmest ballfører (2 A) og de som er litt lengre unna (3 A). Et godt angrepsspill fordrer at vi som lag gjør oss STORE i både bredde – og lengderetningen. Spørr det forsvarende laget hva som er mest utfordrende og forsvare seg mot:

Et angrepslag som kun bruker en 1/8 av banen og gjør det samme gang på gang, kontra et lag som truer alle de rom som finnes – samtidig – hele tida? Svaret gir seg vel sjøl.

Vi gjør faktisk en revolusjonerende fokusendring i skoleringsplanen: fra 1 A til VI ANDRE.

"SEKS, ÅTTE eller TI": vær beredt til å bli ny ballfører i best mulig posisjon i din rolle.

Dette krever enda mer av oss trenere. Men vil gjøre det langt lettere å være ballfører. Og gjøre det langt verre for motstanderlaget!

Ved å sette fokus ballfører til de "seks, åtte eller ti andre" vil dette gi flere spillpunkter og effektive angrep. I tillegg: med riktig vinkel og avstander hos flest mulig medspillere vil det skape enda flere ballførere med hovmesterblikk!

Om temaene og «øktene».

De fleste temaene har tre økter med progresjon. I de aller fleste tilfellene må disse øktene gjentas mange ganger for å oppnå læring individuelt, relasjonelt i laget og spillegruppa vår.

For å oppnå læring må en altså jobbe med et tema mer enn tre ganger. Begynner læringsmomentene å sitte, ja da er det bare å gjøre det litt trangere og møte litt tøffere motstand.

Vekslinga mellom gjenkjenning og variasjon i øktene er utgangspunktet og nøkkelen for de gode treningene og framgang på feltet.

Lag det til din egen økt.

Så et fakta eller en erkjennelse. To dønn like økter gjennomført hos to ulike lag ledet av to ulike trenere kan hos det ene laget være en katastrofe, hos det andre laget være fantastisk. Dette eksemplifiserer skoleringsplanenes begrensninger. Om vi ikke treffer spillegruppas nivå, motivasjon og interesse kan det gå riktig så galt. Om treneren også bommer i forhold til hans eller hennes kompetanse – ja da går det også galt.

Moralen: start i det små, start der alle er trygge og bygg kompetanse alen for alen. Og alle klubber – med respekt for seg sjøl – har en trenerutvikler som støtter opp under lagstreneren når en skal øve – litt i ytterkanten av flytsonen.

Om å være pedagog – over tid.

Når økta nesten er «ferdig»:

* Vi vet hva skal vi øve på (tema)

* Vi vet hvordan vi skal øve på dette(organisering, progresjon, variasjon, differensiering)

* Vi vet hvorfor skal vi øve på dette (kronologi læringsmomenter, hva gir læring)

bør vi trenere – i enda større grad kunne se flere spillere på feltet. Med det med menes selvsagt å kunne gi individuelle og relasjonell feedback. Mange av øktene knyttes til roller og rollenes relasjoner. Å fokusere på rollekrav og ikke minst rolleaksept gir her mening. Og så avstemmer vi hele tida: snakker jeg (trener), du (spiller) og lagkameratene (vi) samme språk: har vi forstått læringsmomentene? Å avstemme økta med utøverne – i etterkant gjøres lite. Er vi ikke avhengige av det for å forsterke og forbedre oss?

Gå inn og studer planene!